Forord
| Forord |
Indeks | Dag 1 |
Veien ned fra Manglerud har mange svinger, og ekstra merkbare er de når man vakler nedover på to hjul, på en sykkel som med de siste kiloene bagasje har fått tyngdepunktet en halv meter høyere enn under (de altfor få) prøveturene. Lenger ned mot byen retter veien seg ut, jeg karer meg forbi noe veiarbeid og klemmer meg inn på det smale fortauet. Tungtransporten går oppover veien i tette stimer, jeg klamrer meg til styret for å motstå lufttrykket fra bilene som glefser etter meg før de kaster seg inn mot Vålerengtunnelen. Det er 1200 kilometer igjen, men det vet jeg heldigvis ikke på dette tidspunktet.
Sykkelen trilles inn i godsekspedisjonen på Oslo S. Jeg kaster et vemodig blikk på kjøretøyet og håper at det ikke blir siste gang jeg ser det i én del. Jeg har nå fått 20 kilo ikke særlig håndterlig håndbagasje som jeg drar innom Narvesen før jeg entrer toget på min første tur til Trondheim. Turen skjer i selskap med Kurt Vonnegut jr. På Røros forlater jeg planeten Tralfamadore og rusler ut på plattformen et øyeblikk. I Trondheim er det 20 meter å gå og ½ time å vente på lokaltoget videre. Kl. 21 er jeg framme i Steinkjer. Vi kjøper pizza, og jeg får se enda en av postkassene jeg har sendt brev til.
Jeg var spent da jeg møtte igjen sykkelen som var ankommet som reisegods en dag etter meg selv (som ikke ankom som reisegods, la meg presisere det). Den var imidlertid i god form, bare litt lakk var slått av. Det ser faktisk ut til at det kan bli noe av denne sykkelturen som vi har snakket om. Ja, ja, hva gjør man ellers på egenhånd i Steinkjer når Pål Remi har vakt? Svar: Tar bilder av kirketårn og fabrikkpipe (overeksponert), leverer Pål Remis film til fremkalling, plukker ut en glassbit av fordekket (turens første suvenir).
Danmark vinner europamesterskapet i fotball! Jeg feirer med Haribo og Baconcrisp mens Pål Remi dessverre er nødt til å følge kampen på vakt.
Minner fra ventetiden før turen starter
| Forord |
Indeks | Dag 1 |