Jeg kjører videre nordover fra Molde, i dag skal jeg opp til turens nordligste punkt: Kristiansund.
På veien har jeg først plottet inn fiskeværet Bud.
Jeg nøyer meg stort sett med måker og utsikt, resten får jeg (som vanlig) ta neste gang.
Mer moderne påfunn som Atlanterhavsveien står som neste punkt på programmet.
Sammen med besøket i Kristiansund er denne veien en viktig grunn til at jeg legger turen så langt nord.
En liten skuffelse er det vel da jeg oppdager at det bare er én virkelig stor og fotogen bro på veien, men den er til gjengjeld virkelig flott.
I Kristiansund er jeg sosial i opptil flere timer. Det blir privat sightseeing m/båttur, og lunsj i hjemlige omgivelser.
Jeg får forklaring på hvordan Kristiansund er bygget opp, og hvorfor de vanlige kompassretningene ikke gjelder i denne byen (det blir for langt å referere det her).
Som vanlig har jeg lagt inn litt lite slakk, så jeg må relativt brått forlate byen for å rekke ettermiddagens etappe.
Også her trøster jeg meg atter en gang med at jeg dermed har en grunn til å komme tilbake igjen.
Etter litt småhandling prøver jeg å finne veien videre sydøstover, utenom veier som er stengt av ras.
Veistrekningen har ikke verdens beste og mest oppdaterte skilting, men flaks og muligens bitte lite grann retningssans leder meg i all hovedsak inn på veiene jeg har planlagt å kjøre.
Veien virker ekstra lang, muligens fordi jeg ikke alltid er helt klar over hvor jeg er, eller rett og slett fordi jeg har gapt over litt mye i dag, inkludert sosialt treff og en solid kveldsetappe på veien.
Siden dette bare er min egen skyld later jeg som ingenting, og unngår å sette rekord i å komme frem senest mulig på turen.
Ta en titt på det som nesten kan kalles Sunndalsøra hotells egne hjemmesider, om du vil.
