Sør-Norge rundt på 2-4-6
Allerede i 2007 tok jeg en tur med bilen på vestlandet.
Turen ble en suksess, dvs. jeg kom hjem i live, uten å skade meg selv eller bilen (eller andre trafikanter!).
Da kalenderen viste 2009 begynte lysten å melde seg på nytt, og denne gang var jeg lysten på en litt lengre tur.
For det første vil man jo gjerne overgå seg selv, for det andre hadde jeg fått flere bekjente i landets vestlige deler, og for det tredje hadde jeg på hjemmesidene mine friskt og freidig laget plass ikke bare for å vise bilder, men for å komme med reiseberetninger
, intet mindre!
Jeg hadde lagt inn to historiske beretninger, fra 1984 og 1992.
Det kan være artig det, men har man ikke noe nyere å vise frem, blir det temmelig patetisk...
Begrepet reiseberetning
må vel sies å ha endret seg gjennom tidene.
Kanskje først og fremst fordi det er blitt mye lettere å reise, og dermed betydelig vanskeligere å drive eksotisk nybrottsarbeid, spesielt i eget land.
Når det gjelder hvor eksotisk og original en tur må være for å fortjene en beretning, har jeg tatt et enkelt valg: Den må være spennende og omfattende for meg.
Skulle jeg vente med å berette til jeg gjorde noe ingen andre har gjort, hadde jeg aldri fått skrevet et ord.
Og apropos ord: Når det gjelder utformingen av reiseberetningen så bør den inneholde tekst skrevet med en viss omtanke og presisjon, og være godt illustrert.
Dette punktet har jeg tolket som å skrive mer tomprat, platte selvfølgeligheter og pinlige morsomheter, og ikke minst putte inn flere bilder, noe som i praksis betyr en lengre tur.
Jeg undersøkte derfor mulighetene for å komme på besøk flere steder på vestlandet, og fikk positiv respons fra Rogaland til Møre og Romsdal. Etter å ha studert kart og målt avstander, kom jeg til slutt fram til at turen krevde 11 dager, inkludert et lengre opphold i Bergen, slik som forrige gang
(ordspillet på uttrykket 1-2-3
i overskriften skyldes turens lengde på dobbelt så mange mil: 246).
Turen var opprinnelig planlagt i juni, men med en Lumbago-diagnose måtte turen utsettes, bilkjøring er visstnok ikke anbefalt behandling mot ryggproblemer.
Både juni og juli brukte jeg dermed hovedsaklig til å vente, på sommereferiens to turer i august og september. Sommeren kom sent dette året! Men den som venter på noe godt osv...
I august var det endelig tid for å riste av seg Oslo-støvet, som bonus fikk jeg anledning til et ekstra besøk jeg ikke ville fått med meg i juni.
Herved vil jeg takke Gro, Heine, Randi, Ernst, Mark, Kari og et utvalg av deres familiemedlemmer, for at de ville ta imot meg og bilen min!
Kartbitene er hentet hos 
, ekstra stedsnavn er lagt på for egen regning.
|
Navigering på sidene Klikk på bildene under for å komme til bildeoversikten for den tilhørende dagen. Når du er inne på en bildeoversikt, klikk på de små bildene for å få stor versjon. Klikk på 'Turoversikt' nederst for å komme tilbake til denne siden. 'Neste dag' eller 'Forrige dag' for å komme til forrige eller neste bildeoversikt. Når du har en stor versjon av et bilde oppe, kan du velge neste bilde ved klikk på  , eller forrige bilde ved klikk på  . Klikk på  for å komme tilbake til den aktuelle bildeoversikten.Hvis bildet du har oppe er det første på en dag, vil klikk på gå til siste bilde på forrige dag.
Hvis bildet du har oppe er det siste på en dag, vil klikk på  gå til bildeoversikten for neste dag.To siste ting: Hvis teksten til en stor versjon av et bilde er en link, kan du klikke på teksten for å få en versjon av bildet med mer tekst. Store versjoner av bilder på høykant (portrettformat) kan klikkes på for å få en enda større versjon av bildet. |
Disse bildene (med to unntak) er tatt fra førersetet minuttet før jeg starter dagens etappe. Dagene i Bergen da jeg kjørte tilbake til samme sted om kvelden glemte jeg prosedyren, men fant i stedet et bilde som ble tatt et minutt før jeg (dvs. vi) satte oss i bilen. Jeg har ikke planlagt bildene på noen som helst måte, ved å parkere spesielle steder. Jeg så for meg dette som en god idé, men er i etterhånd ikke like sikker, siden bildene stort sett viser tilfeldige buskvekster og husvegger, og ikke forteller noe som helst om stedenes egenart. Men om bildene ikke er spesielt gode, så er de i hvert fall autentiske! Med ett lite unntak, som man kan se...
